Plinius d.y.: Brev til Avitus  stk. 4-5
5.
hercule adv. ved Herkules
gula f.1 svælg, appetit, grådighed
temper|o, -avi, -atum, -are 1. behersker, holder måde med, styrer
onerosus adj. belastende, dyr
utor, usus sum, uti 3. dep. bruger
quo obj. for utaris det som, hvad
communic|o, -avi, -atum, -are 1. deler
plus, gen. pluris adj. i komp. mere, flere
illa refererer til gula
re|primo, -pressi, -pressum, -primere 3. holder tilbage
ord|o, -inis m.3 orden
red|igo, -egi, -actum, -igere 3. driver tilbage, holder
sumptus m.4 udgift
parco, peperci, -, pacere 3. sparer på
aliquanto adv. noget
rectus adj. ret
   rectius komp. rettere, snarere, mere
continentia f.1 mådehold
alienus adj. en andens, af en anden
contumelia f.1 fornærmelse
consul|o, -avi, -atum, -are 1. + dativ sørger for, tager hensyn til

4.
-ne spørgepartikel
convictor, -is m.3 en man spiser sammen med, 
   ven af huset
tunc adv. så, på det tidspunkt
put|o, -avi, -atum, -are 1. anser nogen for
con|sto, -stiti, -statum, -stare 1. står i, koster
qui adv. hvordan
fio, factus sum, fieri 3. sker, gøres
scilicet adv. selvfølgelig
bibo, bibi, -, bibere 3. drikker  

4. "Etiamne libertos?" 
"Etiam; convictores enim tunc, non libertos puto." 
Et ille: " "Magno tibi constat." 
"Minime." 
"Qui fieri potest?" 
"Quia scilicet liberti mei non idem quod ego bibunt, sed idem ego, quod liberti." 
5. Et hercule si gulae temperes, non est onerosum, quo utaris ipse, communicare cum pluribus.  Illa ergo reprimenda, illa quasi in ordinem redigenda est, si sumptibus parcas, quibus aliquanto rectius tua continentia quam aliena contumelia consulas.

 

                  ↑      hjem      ↓